Medicamentsen-ligne vous propose les traitements dont vous avez besoin afin de prendre soin de votre santé sexuelle. Avec plus de 6 ans d'expérience et plus de 80.000 clients francophones, nous étions la première clinique fournissant du acheter kamagra original en France à vente en ligne et le premier vendeur en ligne de Levitra dans le monde. Pourquoi prendre des risques si vous pouvez être sûr avec Medicamentsen-ligne - Le service auquel vous pouvez faire confiance.

Fleischer.elene.dk

Depresjon og demens:en differensialdiagnostisk utfordring utfordring i klinisk medisin. Viktig er en psykiske lidelsen blant eldre (Baldwin & årene er det sterkt økende antall eldre fattende og individuelt tilpasset behand- mennesker. I tillegg, og særlig i vesten, opplever vi at en stadig større andel av demens og depresjon hos eldre, differensi- "involusjonsdepresjon", som etter hvert sjon, suicidalitet hos eldre og behandling ble revidert av ham selv. Senere bekreftet & Caine, 2002). Denne utviklingen med- av depresjon hos eldre med og uten demens.
Jules Angst (1966) at det ikke finnes noen aldersdepresjon og vanlig depresjon.
Mens risikoen for å få en schizofreni, psykiske helsevern er store, også fordi fore- to kognitive funksjoner ved klar bevisst- schizoaffektiv lidelse eller bipolar lidelse het som er alvorlig nok til å påvirke pasi- blir mindre når man blir eldre, er det ikke entens evner og til å forårsake betydelige sosiale problemer. Psykiske og atferdsmes- eller psykiater, blir ofte konfrontert med insidens og prevalens. Forsell & Winblad aggresjon og depresjon er hyppig, spesielt (1998) fant klinisk signifikant depresjon forstyrrelser og affektive symptomer.
blant demente eldre, mens et lavere funk- for seg til de hyppigste og mest alvorlige begge grupper. Weissman, Bruce, & Leaf (1991) viste forekomst av alvorlig depre- utfall støtter diagnosen. Vaskulær demens undersøkelse blant personer eldre enn 65 eller "multi-infarkt demens" er forårsaket år. Flere nyere studier taler mot den tid- sjon gir økt risiko for demens og omvendt, ligere antakelsen at det er en økt fore- demens gir økt risiko for depresjon. Prog- er ofte akutt eller trinnvis. Vaskulær de- Ames, Draper, & Snowdon, 2001; Murphy, svært forskjellig, og differensiering mel- mens utgjør 10–15 % av det totale antal- Laird, Monson, Sobol, & Leighton, 2000), noen resultater tyder sågar på en heller hos eldre (Blazer, 1994). Det er imidlertidviktig å være klar over at en stor andel eldre har klinisk betydningsfull og behand- & Perry, 1999) og har et mer varierende forstyrrelser er parkinsonisme, synshallu- (Beekman et al., 2002), muligheten til å Det er viktig å fange opp de sjeldne til- fellene, hvor årsaken til demenstilstanden og en høyere suicidrate gjør aldersdepre- er mulig å behandle og tilstanden er po- sjonen til en særdeles vanskelig utfordring for pasienter, pårørende, psykiatere og og vitamin B12-mangel eller folatmangel.
Depresjon er et vanlig fenomen ved alle I alderspsykiatrien ser man hyppig pasi- enter som har både affektive og kognitive D e p r e s j o n o g d e m e n s : e n d i f f e r e n s i a l d i a g n o s t i s k u t f o r d r i n g føre hyppigere til depresjon enn infarkter seks symptombilder hvor depresjon og kog- andre steder i hjernen (Dobie, 2002).
i en etiologisk eller kausal relasjon. Dette nitiv svikt/demens kunne opptre samtidig.
er en vesentlig forutsetning for å kunne 1. Parallell komorbiditet.
Denne situasjonen foreligger hvis pasien- ten har begge lidelser, og det antas at begge utredning. Man bør fokusere på symptom- Larsen, Aarsland, & Cummings, 1996).
4. Depresjonen kan forårsake struktu-
ikke mulig å skille fra tilstandene skissert relle forandringer som medfører demens
til pasientens sosiale nettverk) og inntak (f.eks. hippocampusatrofi).
2. Depresjon som psykologisk reaksjon
på de subjektivt opplevde forandringer
Man vet at depresjon i seg selv er en vik- psykologisk undersøkelse. Det er omstridt som medfølger demenslidelsen.
tig risikofaktor for å utvikle en demens- hvorvidt en skal teste en depressiv pasient lidelse. Longitudinelle studier har vist at en ikke ubetydelig andel eldre med depre- feilhandlinger, ikke lenger å fungere som "ekte" demens. Alexopoulos et al. viste før i sosiale sammenhenger, medfører hos kognitive forstyrrelser. Mini-Mental-Test- undersøkelsen (Folstein, Folstein, & reaksjon så lenge de fortsatt har innsikt 34 måneder utviklet irreversibel demens, som gir god mulighet til både å vurdere mens dette var tilfellet for bare 12 % av pasientens kognitive funksjoner og å ob- 3. Depresjon kan være følge av de
samme strukturelle forandringer som
også forårsaker demens.
(Alexopoulos, Meyers, Young, Mattis, & gir gjerne "jeg vet ikke"-svar. Mangel på evne til å tegne som uttrykk for visuell- spatial svikt eller grov svikt av orientering søkelse 8 år senere (Kral & Emery, 1989).
mellom depresjon og demens (se figur 1).
(Lyketsos et al., 2003; Nilsson, Kessing, 5. En alvorlig depresjon kan være
Sorensen, Andersen, & Bolwig, 2002).
preget av kognitiv og funksjonell svikt,
slik at man klinisk ikke er i stand til å
skille mellom tilstandene.
Cassidy, Bannister, & Mohan, 1993).
tittendringer, apati eller angst kan prege Venstresidige frontale infarkter synes å Ofte blir fenomenet "pseudodemens" diskutert i denne sammenhengen. Opp-rinnelig brukte man begrepet for å karak-terisere hysteriske tilstander, hvor pasien- Figur 1: Overlapping mellom symptomene ved depresjon og demens tene viser en atferd som en ukyndig villeoppfatte som "gal". Slike tilstander inngåri dag i gruppen "dissosiative lidelser".
å karakterisere reversible tilstander med kognitiv svikt som er følge av funksjonelle psykiske lidelser. Etter hvert brukte man begrepet "depressiv pseudodemens" som lidelse. Cummings (1989) anbefalte heller depresjon" ("dementia syndrome ofdepression") istedenfor "pseudodemens", som er uklart og kan gi feilaktigeimplikasjoner.
D e p r e s j o n o g d e m e n s : e n d i f f e r e n s i a l d i a g n o s t i s k u t f o r d r i n g fellens død (H. Cattell, 1994). Det er en å utvikle utpregede kognitive symptomer.
større forekomst av suicid i lavere sosiale Risikofaktorer for kognitiv svikt ved de- les etter suicidforsøk eller som fullfører i familien (Dobie, 2002). Vanligvis er de ytter-ligere risikofaktor. Slike faktorer suicid, har depresjon, og de fleste studier kan gi depresjon eller andre atferdsforstyr- relser som igjen kan bli årsak til frustrasjon relativt flere eldre enn yngre led av depre- mens kalkulasjon og orientering er intakt.
sjon før selvmordet. Søvnløshet, vekttap Det finnes begrenset forskning på suici- og skyldfølelse var de mest framtredende er at suicid i denne aldersgruppen hoved- Pallis, 1975). Såkalte "rasjonelle" suicid sakelig skyldes alvorlig sykdom eller andre synes å være sjeldne (Cattell, 1994).
det er kontraindisert å utsette en alvorlig håpløse situasjoner, og anses således som Andre psykiatriske lidelser, som alkohol- forståelig og uunngåelig. Men de data som finnes, viser at de fleste eldre som gjen- relser er relatert til suicidalitet i omtrent ofte differensierte nevropsykologiske data lidelser eller sliter med vanskelige sosiale (Cattell, 1994; Conwell, Rotenberg, & sjonstesten, klarer å skille sikkert mellom Suicidforsøk hos eldre er gjennomsnitt- yngre til somatisk sykdom. Særlig smerte- Ofte er det observasjon av tilstanden over tilstander øker risikoen. Cattell (1988) således hyppigere fatalt (Conwell et al., fant at 21 % av en gruppe eldre som hadde 2002), og eldre utgjør den delen av befolk- er preget av kognitiv svikt, dvs "pseudo- demens", senere utvikler genuin demens, er et argument for å gå bort fra begrepet menn mellom 80 og 85 år har den høyeste eldre er det viktig å forstå pasientens ver- "pseudodemens". Andre argumenter er disystem, forholdet til religion, oppfatnin- ger om eutanasi og graden av håpløshets- kategori, som det ikke er; b) blir brukt i tar livet av seg per år. Suicidmetoder vari- følelse i forhold til framtiden. Dette er erer med alder, kjønn og sosiokulturelle demens, simulasjon, reversibel forvirring under delirium, reversibel kognitiv svikt litet og demens? Tidligere studier har vist suicidale (Sainsbury, 1962), mens alvorlig en integrert tilnærming (Dobie, 2002).
Ensomhet er en viktig sosial risikofaktor.
(Copas & Robin, 1982). Tilsvarende er 6. Depresjon som følge av omsorgssvikt
det relativt sjelden at man finner demente Eldre blir ofte ofre for omsorgssvikt på blant enker og særlig enkemenn er størst blant personer som har gjort suicid (Con- selvmordsrisiko det første året etter ekte- well & Pearson, 2002). I en studie ønsket4 % av 221 pasienter med Alzheimerssykdom enten å være død eller å ta livetav seg (Draper, MacCuspie-Moore, &Brodaty, 1998).
Selvmordshyppigheten blant eldre erlavere i Norge enn i de fleste andre vest-lige land. Men også i Norge er selvmords-risikoen størst blant eldre (27,8/100000i perioden 1991–1995 vs. 20,5/100000 ihele befolkningen) (Kjølseth, Ekeberg,& Teige, 2002). I en omfattende studieanalyserte Kjølseth et al. (2002) 287tilfeller av suicid blant eldre (>65år) somvar undersøkt ved Rettsmedisinsk insti-tutt, Rikshospitalet, fra 1992 til 2000.
D e p r e s j o n o g d e m e n s : e n d i f f e r e n s i a l d i a g n o s t i s k u t f o r d r i n g Studien viste at 62 % hadde en psykiatrisk utarbeidet (foreløpige) retningslinjer for serende substanser. At litium virker pro- diagnose fra før, 41 % led av depresjon.
i 22 % av tilfellene. Mange av pasientene hadde kontakt med helsepersonell før sui- miljørelaterte og psykologiske terapiformer.
cidet. En stor del hadde ytret selvmords- somatiske lidelser, er antidepressiva ofte til klinikere om å kartlegge depresjon og depresjon får antidepressiva, er det mer kontraindisert. I disse tilfellene burde man klinisk erfaring enn vitenskapelig evidens tidlig i forløpet overveie EKT (Hay, 1989).
Psykoterapi (særlig interpersonell terapi, depresjon er også relevant når man skal føre større studier på depresjonsbehand- vurdere terapeutiske muligheter. I løpet av de siste 10–15 årene har vi som be- understreke at man skal være liberal med har kognitiv svikt. Man vet at heller for psykiske lidelsene hos eldre. Mens demens resultatene ikke er tilfredsstillende enda, kan man dog si at i hvert fall en betydelig sjon i klassisk forstand en affektiv lidelse.
tradisjonelle klassifikasjonssystemer. Der- for kan det være vanskelig å skille mellom depresjon og demens, særlig tidlig i for- løpet. Det er nyttig å være klar over mu- hos yngre. Psykofarmakologiske tiltak må er heller vanlig enn uvanlig. For å kunne viktig at primærhelsetjenesten diagnosti- tilby best mulig behandling er det viktig serer demens så tidlig som mulig. Meman- være litt lavere enn hos yngre. Uavhengig å analysere årsaksforhold, vekselvirkning av substansklassen fører antidepressiver alvorlig demens. Det er viktig å integrere vår viten om risikofaktorer i helsepedago- giske tiltak og opplæring av befolkningen.
Uwe Ehrt er psykiater
ikke si generelt at den ene substansklassen Risikofaktorer som kan påvirkes er høyt forskjeller er store. Hos både demente og Stavanger Universitets-sjukehus (SUS) Han har Psykose og atferdsforstyrrelser er hyppige tet Alderspsykiatriskseksjon. I 2004 fikk han symptomer ved demens. Tidligere ble slike effekter (Avorn, 1998). Studier på enkelte Fokus i hans forskning er depresjon vedParkinsons sykdom.
heller brukt de nyere, atypiske nevrolep- Dag Årsland er seksjons-
tika. Nylig er det påvist økt risiko for slag somme. Det samme viste Teri et al. (1994) atrisk seksjon,Psykiatriskklinikk, Stavanger Uni- eldre. Mangel på tilfredsstillende alterna- tiske behandlingsformer. I tillegg er SSRI lettere å administrere enn eldre midler, alders- og nevropsykiat-risk forskningssenter ved alderspsykiatrien. Basert på de data som finnes, har en gruppe av norske spesialister D e p r e s j o n o g d e m e n s : e n d i f f e r e n s i a l d i a g n o s t i s k u t f o r d r i n g Conwell, Y., Rotenberg, M., & Caine, E. D. (1990).
Marneros, A. (2004). Bipolare und depressive
Alexopoulos, G. S., Meyers, B. S., Young, R. C., Completed suicide at age 50 and over. J Am
Erkrankungen des höheren Lebensalters. In A.
Mattis, S., & Kakuma, T. (1993). The course of
Marneros (Ed.), Handbuch der bipolaren und
geriatric depression with "reversible dementia":
depressiven Erkrankungen. Stuttgart, New York:
Copas, J. B., & Robin, A. (1982). Suicide in
a controlled study. Am J Psychiatry, 150 (11),
psychiatric in-patients. Br J Psychiatry, 141, 503-
McKeith, I. G., Perry, E. K., & Perry, R. H. (1999).
Report of the second dementia with Lewy body
Angst, J. (1966). Zur Ätiologie und Nosologie
Cummings, J. L. (1989). Dementia and depression:
international workshop: diagnosis and treatment.
endogener depressiver Psychosen. Berlin
an evolving enigma. J Neuropsychiatry Clin
Consortium on Dementia with Lewy Bodies.
Avorn, J. (1998). Depression in the elderly - falls
Dobie, D. J. (2002). Depression, dementia, and
Murphy, C., & McDonald, A. (1992). Affective
and pitfalls. N Engl J Med, 339(13), 918-920.
pseudodementia. Semin Clin Neuropsychiatry,
disorders in old age. In E. Paykel (Ed.), Handbook
Bains, J., Birks, J. S., & Dening, T. R. (2002). The
of Affective Disorders. Edinburgh, London, Madrid, efficacy of antidepressants in the treatment of
Draper, B., MacCuspie-Moore, C., & Brodaty, H.
depression in dementia. Cochrane Database Syst
(1998). Suicidal ideation and the 'wish to die' in
dementia patients: the role of depression.
Murphy, J. M., Laird, N. M., Monson, R. R., Sobol, Baldwin, R. C., & Simpson, S. (1997). Treatment
A. M., & Leighton, A. H. (2000). A 40-year
resistant depression in the elderly: a review of
Evers, M. M., Samuels, S. C., Lantz, M., Khan, K., perspective on the prevalence of depression: the
its conceptualisation, management and relation-
Brickman, A. M., & Marin, D. B. (2002). The
Stirling County Study. Arch Gen Psychiatry,
ship to organic brain disease. J Affect Disord,
prevalence, diagnosis and treatment of depression
in dementia patients in chronic care facilities in
Nahas, Z., Kunik, M. E., Orengo, C. A., Molinari, Ballard, C. G., Cassidy, G., Bannister, C., & the last six months of life. Int J Geriatr Psychiatry,
V., & Workman, R. (1997). Depression in male
Mohan, R. N. (1993). Prevalence, symptom
geropsychiatric inpatients with and without
profile, and aetiology of depression in dementia
dementia: a naturalistic study. J Affect Disord,
sufferers. J Affect Disord, 29(1), 1-6.
Folstein, M. F., Folstein, S. E., & McHugh, P. R.
(1975). "Mini-mental state". A practical method
Barraclough, B. M., & Pallis, D. J. (1975). Depressi-
for grading the cognitive state of patients for the
Niederehe, G. (1994). Psychosocial therapies
on followed by suicide: a comparison of depressed
clinician. J Psychiatr Res, 12(3), 189-198.
with depressed older adults. In L. S. Schneider,
suicides with living depressives. Psychol Med,
C. F. Reynolds, B. D. Lebowitz & et.al. (Eds.), Forsell, Y., & Winblad, B. (1998). Major depression
Diagnosis and Treatment of Depression i Later in a population of demented and nondemented
Beekman, A. T., Geerlings, S. W., Deeg, D. J., Life. Washington: American Psychiatric Press.
older people: prevalence and correlates. J Am
Smit, J. H., Schoevers, R. S., de Beurs, E., et al.
Nilsson, F. M., Kessing, L. V., Sorensen, T. M., (2002). The natural history of late-life depression:
Andersen, P. K., & Bolwig, T. G. (2002). Enduring
a 6-year prospective study in the community.
Hay, D. P. (1989). Electroconvulsive Therapy in
increased risk of developing depression and mania
Arch Gen Psychiatry, 59(7), 605-611.
the Medically Ill Elderly. Convuls Ther, 5(1), 8-16.
in patients with dementia. J Neurol Neurosurg
Beekman, A. T., Penninx, B. W., Deeg, D. J., Kiloh, L. G. (1961). Pseudo-dementia. Acta
Ormel, J., Braam, A. W., & van Tilburg, W. (1997).
Roth, M., Mountjoy, C. Q., & Amrein, R. (1996).
Depression and physical health in later life: results
Kjolseth, I., Ekeberg, O., & Teige, B. (2002).
Moclobemide in elderly patients with cognitive
from the Longitudinal Aging Study Amsterdam
Selvmord blant eldre i Norge. Tidsskr Nor
decline and depression: an international double-
(LASA). J Affect Disord, 46(3), 219-231.
blind, placebo-controlled trial. Br J Psychiatry,
Blazer, D. G. (1994). Dysthymia in community
Kraepelin, E. (1899). Psychiatrie. Ein Lehrbuch
and clinical samples of older adults. Am J
für Studirende und Aerzte. (6. Auflage ed.).
Sainsbury, P. (1962). Suicide in later life. Gerontol
Cattell, H. (1994). Suicidal Behaviour. In J. R.
Schou, M. (2000). Suicidal behavior and prophy-
M. Copeland, M. T. Abuh-Saleh & D. G. Blazer Kral, V. A., & Emery, O. B. (1989). Long-term
lactic lithium treatment of major mood disorders:
(Eds.), Principles and Practica of Geriatric follow-up of depressive pseudodementia of the
a review of reviews. Suicide Life Threat Behav,
Psychiatry. London: John Wiley & Sons Ltd.
aged. Can J Psychiatry, 34(5), 445-446.
Cattell, H. R. (1988). Elderly Suicides in London.
Lebowitz, B. D., Pearson, J. L., Schneider, L. S., Szanto, K., Gildengers, A., Mulsant, B. H., Brown, Int. J. Geriatr. Psychiatry, 3, 251-261.
Reynolds, C. F., 3rd, Alexopoulos, G. S., Bruce, G., Alexopoulos, G. S., & Reynolds, C. F., 3rd.
(2002). Identification of suicidal ideation and
Chiu, E., Ames, D., Draper, B., & Snowdon, J.
M. L., et al. (1997). Diagnosis and treatment of
prevention of suicidal behaviour in the elderly.
(2001). Depressive disorders in the elderly. In
depression in late life. Consensus statement
M. Maj & N. Sartorius (Eds.), Depressive disorders.
update. Jama, 278(14), 1186-1190.
WPA series evidence and experience in psychiatry.
Statens legemiddelverk. (2004). Medikamentell
Tandberg, E., Larsen, J. P., Aarsland, D., & behandling av atferdsforstyrrelser og psykologiske
Cummings, J. L. (1996). The occurrence of
depression in Parkinson's disease. A community-

Conwell, Y., & Brent, D. (1995). Suicide and
symptomer (BPSD) hos personer med demens.
based study. Arch Neurol, 53(2), 175-179.
aging. I: Patterns of psychiatric diagnosis. Int
(23.12.04) http://www.legemiddelverket.no/terapi/ Teri, L. (1994). Behavioral treatment of depression
in patients with dementia
. Alzheimer Dis Assoc
Conwell, Y., Duberstein, P. R., & Caine, E. D.
Lyketsos, C. G., DelCampo, L., Steinberg, M., (2002). Risk factors for suicide in later life.
Miles, Q., Steele, C. D., Munro, C., et al. (2003).
Treating depression in Alzheimer disease: efficacy
Weissman, M. M., Bruce, M. L., & Leaf, P. J.
(1991). Affective Disorders. In L. N. Robins &
Conwell, Y., & Pearson, J. L. (2002). Theme issue:
and safety of sertraline therapy, and the benefits
D. A. Regier (Eds.), Psychiatric Disorders in suicidal behaviors in older adults. Am J Geriatr
of depression reduction: the DIADS. Arch Gen
America (pp. 53-80). New York: Free Press.
D e p r e s j o n o g d e m e n s : e n d i f f e r e n s i a l d i a g n o s t i s k u t f o r d r i n g

Source: http://www.fleischer.elene.dk/billeder/aeldreLitteratur/Ehrt_2005-Depresjon_og_demens_En_differensialdiagnostisk_utfordring.pdf

Composition1.pub

La Gazette des Ascopiens arrive pour votre plus grand plaisir. Effectivement , ce lien entre les adhérents devient incontournable. Il donne la possibilité à ceux qui sont éloignés de garder le contact avec l'association et ses adhérents. Nous essayerons de vous donner les informations concernant les problèmes de santé , ou tout autre sujet qui vous touche, ce journal est le votre. Un

ftp.auckland.ac.nz

3.3.1 Estimating the Width of a Room RevisedThe unconditional analysis of the room width estimated by two groups ofstudents in Chapter ?? lead to the conclusion that the estimates in metres areslightly larger than the estimates in feet. Here, we reanalyse these data in aconditional framework. First, we convert metres into feet and store the vectorof observations in a variable y:R> data("r

Copyright © 2010-2014 Pharmacy Pills Pdf