Durante mucho tiempo no había principios uniformes para la Atribución de nombres a los antibióticos https://antibioticos-wiki.es . Más a menudo se les llama por el nombre genérico o especie del producto, con menos frecuencia-de acuerdo con la estructura química. Algunos antibióticos se nombran de acuerdo con el lugar donde se asignó el producto.
Spesialpedagogikk.no
Nils Kaland, dr. polit, forskningmessig tilknyttet Høgskolen i Lil ehammer,arbeider deltid ved Lil ehammer voksenopplæringssenter
Bakgrunn
en påfallende sosial atferd, og Wing (1996) lanserte
Autisme ble første gang beskrevet i 1940-årene (kan-
begrepet autism spectrum disorders3 – autismespek-
ner, 1943), men det er først i løpet av de siste årene at
terforstyrrelser – for å rette oppmerksomheten mot
fagfolk har blitt oppmerksom på de psykiske proble-
de mange manifestasjoner denne type tilstander kan
mer som ofte følger med denne og lignende tilstander.
ha, og de store forskjellene i funksjonsnivå som en kan
en seiglivet myte blant fagfolk har vært at personer
finne innenfor spekteret: Det kan dreie seg om perso-
med en autismespekterforstyrrelse eller -tilstand
ner med autisme og sterk psykisk utviklingshemning
(autisme, Asperger syndrom, atypisk autisme1) ikke
på den nedre enden av spekteret og om intelligente
utvikler psykiske problemer, men at symptomer på
personer med relativt lettere sosiale sampillproblemer
en psykisk lidelse er en del av autismen. Denne myten
er i ferd med å bli avlivet. ifølge Gillberg og Coleman
Wing (1981) lanserte også begrepet Asperger
(2000) er det de assosierte, komorbide2 problemene
syndrom – etter barnepsykiateren og pedagogen, Hans
– ikke de sentrale diagnostiske trekkene – som for-
Asperger (1944/1991). For vel 60 år siden beskrev As-
årsaker de største problemene for personer med en
perger en gruppe barn med autismelignende samspill-
autismespektertilstand. Det vil med andre ord si at det
problemer, spesialinteresser og en klosset motorikk.
eksempelvis er sinneutbrudd, angst, depresjon og hy-
med intellektuelle evner innenfor normalområdet var
peraktivitet som skaper mest problemer, ikke autismen
de relativt velfungerende og passet dårlig inn i snevre
tilstander innenfor autismespekteret har en lang
fortid, men er kort historie. Selv om disse tilstan-
hva karakteriserer personer med en
dene har eksistert til alle tider (Frith, 1992; Houston
autismespektertilstand?
& Frith, 2000), har kunnskapsutviklingen innenfor
fagfeltet økt betydelig de par siste tiårene. noen studier i de offisielle diagnosemanualene (DSm-iv-tR, ApA, har vært særlig epokegjørende når det gjelder å øke vår
2000; iCD-10, WHo, 1993) er autisme,Asperger
forståelse av autisme og lignende tilstander: i en bydel
syndrom og atypisk autisme inkludert i kategorien
av london (Camberwell) utredet forskerne lorna
gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (pDD),
Wing og judith Gould barn med lærevansker og en
sammen med Rett syndrom og disintegrativ forstyr-
avvikende sosial atferd på slutten av 1970-tallet (Wing,
relse hos barn. ifølge iCD-10 (1993) har personer med
1981). De fant blant annet at bare de færreste av barna,
en autismespektertilstand en svikt i gjensidig sosialt
som alle var under 15 år, hadde «typisk» autisme,
samspill, svekket verbal og ikke-verbal kommunikasjon
slik den noe snevert var blitt definert av leo kanner
og repetitiv atferd og begrensede interesser og aktiviteter.
(1943) noen tiår tidligere. imidlertid hadde samtlige
til sammen utgjør disse tre områdene «triaden» av
autistiske funksjonsforstyrrelser (Wing, 1996).
ag , 2006), tyder på at det ikke finnes
Det foreligger få eller ingen felles fysiske kjenne-
Tilstander innenfor autismespekteret (autisme,
tegn ved autismespektertilstander. motorisk klossethet,
Asperger syndrom, atypisk autisme) er definert som
for eksempel en påfallende gange, er karakteristisk for
psykiatriske forstyrrelser, men det er ennå relativt lite
noen (Gillberg, 1998). Sensoriske avvik forekommer;
en vet om disse tilstandenes psykiske aspekter. Nyere
det kan dreie seg om endret smerteterskel, økt følsom-
forskning viser at tilstander innenfor autismespekteret
het overfor lyder, bakgrunnsstøy og endret senso-
kan forekommer sammen med blant annet tics, Tourette
risk respons på berøring (Carwill, 2001; Alcántara,
syndrom, ADHD, angsttilstander, depresjon og bipolar
Weisblatt, moore & bolton, 2004). Autismen kan være
lidelse. Nyere forskning viser at en komorbid psykisk
mer eller mindre uttalt i ulike stadier i utviklingen,
lidelse er regelen, ikke unntaket ved disse tilstandene.
og hjelpebehovet vil variere gjennom hele livet. For
Det kliniske bildet ved disse tilstandene er komplisert,
mange er ungdomstiden vanskeligst og krever særlig
og i praksis viser det seg at mange med en tilstand
oppmerksomhet fra omgivelsene (Gillberg, 1998).
innenfor autismespekteret og komorbide, psykiske problemer, får stilt en feilaktig el er uful stendig diagnose.
AUtiSmeSpekteRtilStAnDeR oG koGnitive SæRtRekk
Det har også sammenheng med mangelful kunnskap
noen av de grunnleggende problemene hos personer
hos mange fagfolk om de mange manifestasjoner som
med autisme og lignende tilstander er en forsinkelse
eller en svikt i kognitiv utvikling (bailey, phillips & Rutter, 1996), med svekket evne til innlevelse i egne og
Abstract
andres tanker og følelser (f.eks. baron-Cohen, leslie &
While autism spectrum disorders (ASDs) (autism,
Frith, 1985; Happé, 1994; kaland et al., 2002; kaland et
Asperger syndrome and atypical autism or PDD-
NOS) are classified as psychiatric disorders, not much
eksperimentelt har en også funnet at personer
is known about their psychiatric aspects. Recent
med en autismespektertilstand tenker og resonnerer
data suggest that ASDs are strongly associated with
langsomt og omstendelig, sammenlignet med ikke-
comorbide psychiatric disorders like depression,
autistiske personer (bowler, 1997; kaland, Smith &
ADHD, tics, Tourette syndrom, anxiety disorders,
mortensen, in press). karakteristisk er også deres ofte
depression and bipolar disorder. Recent studies
rigide og tvangsmessige måte å tenke og oppføre seg
suggest that a comorbid psychiatric condition is the rule
på. De har dessuten vansker med å planlegge, organi-
and not the exception as far as ASDs are concerned.
sere og målrette aktiviteter (se Hill, 2004). De kog-
The clinical picture of ASDs may be complicated
nitive problemene synes relatert til vanskene i sosialt
and many professionals may not be aware of the
samspill (Frith, Happe & Siddons, 1994; Hughes,
many manifestations, complications and psychiatric
Soares-boucaud, Hochmann & Frith, 1997), og
komorbide symptomer er ifølge meyer, mundy, vaughan og Durocher (2006) relatert til svikt i sosial
nøkkelord
i de tidligste undersøkelser av forekomst fokuserte en
på klassisk autisme, og en fant 4–5 per 10 000 personer (f.eks. lotter, 1966; brask, 1970). nyere revalensstudier viser en forekomst på rundt 60 per 10 000 for hele autismespekteret (bertrand, mars, boyle, bove, Year-gin-Allsop et al., 2001; Fombonne, Zakarian, bennett, meng, mclean-Heywood 2006; lauritsen, pedersen & mortensen, 2004; Wing & potter, 2002). i en nyere stu-die fant baird og medarbeidere (2006) en forekomst på 116 per 10 000. Dette viser at autismespektertilstan-der ikke lenger er for lavfrekvente å regne. en nyere norsk screeingsundersøkelse av vel 9400 barn i alderen 7 til 9 år, «bergensundersøkelsen» (posserud, lunde-
noen skarp grense mellom det å ha autisme og ikke,
være lett å forveksle. Følgende kasusbeskrivelse viser
idet en fant at 2,7 prosent av barna hadde større eller
hvor vanskelig det kan være å stille en presis diagnose,
mindre symptomer på en autismespektertilstand. når
og hvordan de komorbide problemene kompliserer
det gjelder kjønnforskjeller, rammes rundt fire ganger
den diagnostiske utredningen (Ghaziuddin, 2005,
så mange gutter som jenter (ehlers & Gillberg, 1993;
i løpet av de siste 10–15 årene har en i de fleste
T er en 10 år gammel gutt som bor hjemme hos
prevalensundersøkelser til dels kunnet vise til dra-
foreldrene sine. Han ble innlagt på et psykiatrisk sykehus
matiske økninger av forekomst, men det er et åpent
etter en rekke tilfeller av sinneutbrudd og aggressiv
spørsmål om denne økningen reflekterer at det forelig-
atferd på skolen. Han hadde en ADHD-diagnose og
ger en reell økning, eller om andre faktorer spiller inn
dårlig impulskontroll. Han slo og sparket læreren sin,
(Wing & potter, 2002). noen forskere mener imidler-
og måtte skifte klasserom. Disse problemene førte til at
tid at det definitivt foreligger en reell økning av tilfeller
På sykehuset fant man at han hadde en måte å
forholde seg til andre på, som var ganske påfallende;
han manglet tydeligvis sosiale antenner. I stedet for å
tilstander innenfor autismespekteret er i betydelig
være sammen med andre barn, lekte han enten for
grad genetisk betinget (lauritsen, pedersen & morten-
seg selv, satt ved datamaskinen eller la puslespill. Han
sen, 2005; Rutter, 2005). eneggede tvillinger har bety-
fortalte også de andre barn hvilke spill de skulle spille.
delig større risiko enn toeggede for å utvikle autisme
På sykehusets skoleavdeling var han helt fiksert på å
(Folstein & Rutter, 1977; Rutter, Silberg, o´Connor &
fortelle læreren hvorfor dinosaurene døde ut. Han var
Simonoff, 1999), og konkordansen er angitt til mellom
aktiv, men sær og snakket på en belærende måte.
75 og 90 prosent for eneggede og mindre enn 5 pro-
Intelligenstestingen viste at han evnemessig fungerte
sent for toeggede tvillinger (bailey et al., 1995;).
over gjennomsnittet. Foreldrene hans rapporterte at i
i en studie av familiene til en relativt stor gruppe gut-
tillegg til å være overaktiv og impulsiv, hadde han blitt
ter med Asperger syndrom fant Gillberg og Cederlund
tiltakende irritabel etter at han hadde skiftet klasserom.
(2005) at i vel halvparten av tilfellene hadde noen i
Søvn og appetitt var også forstyrret.
familien hatt en tilstand innenfor autismespekteret,
Ts tidlige barndom var ikke spesielt påfallende.
mens pre- og perinatale forhold spilte en rolle i ca
Han snakket tidlig, og som 2-åring kunne han uttale
setninger. Problemer som først gjorde foreldrene
i løpet av de siste årene har man kunnet identifi-
bekymret, var hans hyperaktive og impulsive atferd
sere kromosomer som trolig inneholder autismesår-
da han var rundt 6-årsalderen. Han fikk da en ADHD-
bare gener (Folstein & Rosen-Sheidly, 2001), men det
diagnose og ble satt på et sentralstimulerende middel
gjenstår å påvise hvilken rolle de spiller for utviklingen
(Adderall). Da han var 9 år gammel, utviklet han
av autisme. en hypotese går ut på at autismespekter-
tics (rense halsen). De sentralstimulerende midlene
tilstander forårsakes av en kompleks genetisk predis-
ble tatt bort på grunn av dette. Fordi han hadde hatt
posisjon der flere gener er involvert (se volkmar, lord,
sinneutbrudd, fikk fagfolkene mistanke om en bipolar
lidelse, og de endret diagnosen hans. Nærmere
Som nevnt har en særlig i løpet av de senere årene
undersøkelse av familiemedlemmer viste at det forelå
blitt klar over at de komorbide psykiske problemene er
stemningslidelser i familien. Farens bror hadde hatt
alvorlige komplikasjoner ved autismespektertilstander
liknende sosiale samspillproblemer som T; til tross for
(Gillberg & billstedt, 2000; tantam, 1991), og dette
at han hadde en akademisk utdannelse, hadde han
indikerer at mer varierte tilnærminger hva behandling
ikke noe fast arbeid. Han var dessuten svært fiksert på
angår, er nødvendige. et høyt angstnivå (Russell &
Sofronoff, 2005), depresjoner og ADHD (Ghaziuddin,
Under utredningen var T verken overaktiv eller
Weidmer-mikhail & Ghaziuddin, 1998) er de vanlig-
impulsiv, og hadde heller ikke uvanlige bevegelser. Han
ste komorbide lidelsene i barne- og ungdomsårene.
hadde ingen venner og sa at han følte seg trist og sint.
komorbid schizofreni og bipolar lidelse kan også fore-
Han snakket også rolig, bortsett fra når han la ut om sine
komme (Stahlberg, Søderstrøm, Raastam & Gillberg,
spesielle interesser (dinosaurer og dataspill). Da ble han
2004). Autisme, schizofreni, tourette syndrom, samt
også snakkesalig og oppgiret. Det forelå heller ingen
en rekke andre psykiatriske tilstander kan overlappe og
tegn på en psykose. Basert på bakgrunnfaktorer og
det en kom fram til under utredningen, falt problemene
Ghaziuddin (2005) oftest et resultat av en underlig-
hans langs et spektrum av en gjennomgripende
gende depresjon eller en bipolar lidelse; schizofreni
utviklingsforstyrrelse. En Asperger syndromdiagnose
forekommer relativt sjelden som komorbid lidelse
ble vurdert som den mest sannsynlige diagnose, særlig
sammen med autisme og Asperger syndrom. bipolar
på grunn av de intense, påtrengende interessene
lidelse og schizofreni kanimidlertid forekomme i
hans og den aktive, men sære måten å samspille og
tillegg til autisme og Asperger syndrom (Stahlberg,
kommunisere på. T hadde depressive symptomer,
Søderstrøm, Råstam & Gillberg, 2004).
som irritasjon og tristhet, men en konkluderte med at
når det gjelder kjente medisinske sykdommer hos
disse symptomene ikke var i overensstemmelse med
mennesker med autismespektertilstand, varier esti-
en bipolar lidelse Han fikk derfor diagnosen Asperger
matene fra 10 til 35 prosent (barton & volkmar, 1998;
syndrom. Fra tidligere hadde han er ADHD-diagnose.
billstedet, Gillberg & Gillberg, 2005), alt etter hvor strikt en definerer en medisinsk sykdom. behandlin-
komorbide diagnoser kan være «ekte» nok, men
gen av den komorbide tilstanden vil kunne innebære
de kan også være uttrykk for at diagnosekriterienes
en betydelig bedring av personenes livskvalitet, selv
utforming ikke er tilstrekkelig eksakte eller avgrensede.
om autismen som sådan ikke kureres (Ghaziuddin,
Dette kan føre til at personer med Asperger syndrom
får andre diagnoser som f.eks. ADHD. De offisielle diagnosemanualene iCD-10 (WHo) og DSm-iv-tR
i gråsonen schizofreni – autisme
(ApA) har blitt kritisert for å være for upresise (f. eks.
Frem til 1970-årene ble autisme og schizofreni betrak-
Gillberg, 1998; Howlin, 1997; leekam, libby, Wing,
tet som to forskjellige manifestasjoner av en og samme
Gould & Gillberg, 2000; Szatmari, 1998). For å stille
grunnleggende tilstand – en psykotisk tilstand. Dette
en Asperger-diagnose krever disse manualene blant
er trolig noe av forklaringen på at et betydelig antall
annet at det ikke foreligger tidlige språkproblemer hos
personer med autisme og andre gjennomgripende ut-
barnet. Da de fleste innenfor autismespekteret har for-
viklingsforstyrrelser, henvist til hjelpeapparatet, i åre-
sinket språkutvikling, er ikke dette et gyldig kriterium
nes løp har fått diagnoser som schizofreni, «schizoid
med hensyn til å skille autisme fra Asperger syndrom
personlighetsforstyrrelse» eller «borderline». Gillberg
(mayes & Calhoun, 2001). Det medfører at mange
(1998) skriver at han har truffet mange voksne med
som ellers ville fått en Aspergerdiagnose, får en autis-
diagnosen schizofreni, som han mener «. aldri har
mediagnose (tyson, mayes, Rhodes & Waldo, 2006). et hatt annet enn Asperger syndrom» (s. 67). Det dreier annet poeng er at ivD-10 og DSm-iv gjør det vanske-
seg oftest om unge menn som beskrives som «symp-
lig å stille en tidlig Aspergerdiagnose (Attwood, 2006).
tomfattige», med fravær av hallusinasjoner, vrangfo-
restillinger eller andre mer dramatiske symptomer. De
hvor mange innenfor autismespekteret har
greier seg vanligvis dårlig på skolen, og de har store
en komorbid, psykiatrisk lidelse?
problemer med å imøtekomme forventninger fra
både kanner (1943) og Asperger (1944/1991) rappor-
terte om komorbide psykiske problemer hos de barna
Schizofreni karakteriseres av endringer i tenkning
de beskrev, og aggresjon, hyperaktivitet, angst og uro
– med vrangforestillinger, hallusinasjoner, et «flatt»
var de vanligste tilleggslidelsene. i Wings Camberwell-
følelsesliv, treghet, negativisme og stundom en påfal-
undersøkelse (Wing, 1981) hadde 11 av 18 over 16 år
lende motorikk. når schizofrenien forekommer i form
en komorbid lidelse; fire hadde en affektiv lidelse, fire
av negative symptomene som apati, sosial tilbaketrek-
andre ble stadig mer påfallende og trakk seg inn i seg
ning, redusert talespråk og emosjonell likegyldighet,
selv, mens hos tre andre fant forskerne vrangforestil-
kan det være vanskelig å skille den fra autisme. mens
linger og hallusinasjoner, katatoni og bisarr atferd.
autisme manifesterer seg i den tidlige barndommen,
Ghaziuddin, Weidmer-mikhail & Ghaziuddin (1998),
kommer schizofreni sterkest til uttrykk i ungdoms-
som utredet 65 barn med Asperger syndrom, fant at
tiden eller tidlig voksenalder. når schizofreni i noen
to tredjedeler av dem også hadde en psykiatrisk til-
tilfeller forverrer seg med årene og ender med negative
leggslidelse. ADHD var vanligst i barnealderen, mens
symptomer som psykomotorisk treghet, passivitet
depresjoner forekom hyppigst sammen med Asperger
og en tilstand av «utbrenthet, kan den lett forveksles
syndrom i tenår og voksenalder. ingen av de som ble
med Asperger syndrom. omvendt kan symptomer hos
utredet, fikk diagnosen schizofreni. en psykose-
personer med Asperger syndrom noen ganger feilaktig
lignende atferd hos personer med autisme er ifølge
tolkes som tegn på en psykose (berney, 2006).
en person som har vansker med å beskrive tanker
Tics, Tourette syndrom og
og følelser, kan lett komme til å beskrive dem som
autismespektertilstander
hallusinasjonslignende. Ufullstendige svar kan på
ifølge DSm-iv-tR er tics plutselige, rykkvise, tilbake-
overflaten lyde som tegn på en psykose; når omsten-
vendende stereotype bevegelser og lyder (ApA, 2000).
dighetene ikke blir tatt i betraktning, kan klager om
ticsene reduseres noe i forbindelse med søvn og
erting og plaging, som dessverre ofte forekommer
altoppslukende aktiviteter, mens de forverres av stress.
(tantam, 2000), fortone seg som forfølgelsesvannvidd.
når tics påvirker muskler som er ansvarlig for produk-
noen ganger kan personer med Asperger syndrom ha
sjon av språk, fremkalles vokale tics som grynt eller
problemer med å skille mellom hva de har sett og hva
som det å rense halsen. motoriske tics omfatter de som
de har gjort, for eksempel i forbindelse med noe de har bevirker bevegelser i nakken, hodet eller den øvrige sett på video (barney, 2006). en kan stundom se at et
muskulatur i kroppen. både motoriske og vokale tics
høyt aktiveringsnivå (arousal) kan føre til en akutt og
kan være enkle eller komplekse. For å oppfylle kriteri-
forbigående psykotisk tilstand, med hallusinasjoner og
ene til tourette syndrom, kreves det både motoriske og
Selv om en i dag generelt skiller de autistiske
personer med en autismespektertilstand har
symptomer fra schizofreni, har spørsmålet blitt stilt
ofte tics og spesielle manerer som ansiktsgrimaser,
hvorvidt autisme predisponerer for schizofreni. Stu-
kremting og blinking med øynene. Disse betraktes
dier av forløp ved autisme tyder på at så ikke er tilfelle
ofte som en del av autismen og ofres derfor ikke større
(Howlin, 2003). en undergruppe innenfor autisme-
oppmerksomhet. imidlertid kan tics noen ganger øke
spekteret, særlig de høytfungerende, løper imidlertid
i alvorlighetsgrad og virke negativt inn på andre deler
en viss risiko for å utvikle schizofreni (Ghaziuddin,
av personens liv og funksjonsevne (Ghaziuddin, 2005).
2005). en svensk undersøkelse av 241 voksne med
i en rekke studier har en dokumentert tics-forstyr-
en autismespekterdiagnose, der et mindretall på 7–8
relser hos personer med en autismespektertilstand.
prosent oppfylte kriteriene til bipolar lidelse, fant en at
baron-Cohen, Scahill, izaguirre, Hornsey og Robert-
et tilsvarende antall også oppfylte kriteriene til schizo-
son (1999) utredet 447 barn og intervjuet barnas
foreldre og foresatte. De rapporterte at mange av dem som hadde en autismespektertilstand, også oppfylte
kriteriene til tourette syndrom. kerbeshian og burd
Ghaziuddin og medarbeidere, som på 1990-tallet
(1996) fant at også tilfeller av tourette syndrom og
undersøkte 43 barn med en schizofrenidiagnose, fant
bipolar forstyrrelse forekom i tillegg til autisme, og de
at depresjon, og ikke schizofreni, var den mest vanlige
mener at felles etiologiske faktorer trolig er involvert
komorbide tilstanden hos barna med autisme. når
ved autisme, tourette syndrom og bipolar lidelse.
psykoselignende atferd er det mest synlige symptomet
Ghaziuddin (1997) undersøkte personer med autisme
ved autisme, har det vært en tendens til feilaktig å stille
og Down syndrom, og fant at mange av dem også
en schizofrenidiagnose. Denne tendensen bekreftes
hadde tics eller tourette syndrom. Det har også vært
også av volkmar og Cohen (1991), som undersøkte
antydet at tourette syndrom kan utgjøre det mest
163 personer over 15 år med autisme og en psykisk
fremtredende trekk ved det autistiske «savant»-syn-
lidelse tilstand; etter den nye utredningen var det bare
dromet4 (moriarty, Ring og Robertson, 1993).
én som oppfylte DSm-iv-kriteriene til schizofreni.
Andre forskere har også funnet en sammenheng
personer med autisme eller Asperger syndrom har
mellom Asperger syndrom, tics og tourette syndrom;
ofte vanskelig for å uttrykke og forstå følelser
Ringman og jankovic (2000), som utredet 12 barn
(Hobson, 1993; kaland, 2000). men det betyr på ingen
med en tilstand innenfor autismespekteret, fant at av
måte at de er immune mot depresjoner. når de opple-
åtte barn med Asperger syndrom, hadde sju av barna
ver nedstemthet og en depresjon, er deres reaksjoner
tics, og seks av dem oppfylte kriteriene til tourette
på følelser ikke alltid lette å forstå for omgivelsene.
syndrom. videre beskrev nass og Gutman (1997)
De kan ha en vedvarende følelse av nedstemthet eller
fem gutter med Asperger syndrom, som også oppfylte
manglende interesse for alminnelige aktiviteter, men
kriteriene til tourette syndrom; samtlige var klosset og
også symptomer som er mindre vanlige – og som
hadde eksepsjonelle verbale ferdigheter – og en rekke
en mistanke om en tilstand innenfor autismespek-
personer med atypisk autisme (pDD-noS) har ofte
teret, har personene ikke sjelden fått en rekke andre
milde til moderate tics, og dette gjelder særlig de som
er aggressive, og som har alvorlige sinneutbrudd. Det er disse som ofte henvises til psykiatrisk behandling
Autisme, Asperger syndrom og Adhd
(Ghaziuddin, 2005). Symptomer på tics og tourette
konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer fore-
syndrom hos personer som alt har en autisme- eller
kommer hyppig hos personer med en autismespekter-
Aspergerdiagnose, blir ofte betraktet som en del av
tilstand, særlig i barndommen. personer med autisme
autismen – og ofte ignorert. ticsene har en noe uklar
og Asperger syndrom har vansker med – og bruker
debut, men mange foreldre rapporterer at ticsene har
lang tid på – å oppfatte informasjon (kaland, Smith &
vært der «så lenge de kan huske». likevel er tics sjelden
mortensen, in press), og disse vanskene påvirker andre
de tidligste symptomene hos barn med autisme. Det
funksjoner og bidrar i betydelig grad til å forverre de
er heller ikke så ofte at barn blir henvist til utredning
sosiale og kommunikative problemene deres (bowler,
bare for tics, skjønt noen personer som har Asperger
syndrom, henvises på grunn av symptomer som kan
oppmerksomhetsproblemer er ikke spesifikke for
ADHD. Denne type vansker finner en ved en rekke tilstander. eksempelvis kan et barn som av en eller
annen grunn mangler motivasjon, virke uoppmerk-
Det kan være svært vanskelig å skille mellom egentlige
som og tiltaksløst. på samme måte er problemer med
tics og psykotropisk medisin-relaterte, tardive dyski-
aktivitetsnivå hyppig forekommende ved autisme. De
nesiner, selv for eksperter på området. tics og tour-
fleste barn som er overaktive, har imidlertid tendens
ette syndrom differensieres vanligvis fra stereotype
til å dempe seg ned noe når det vokser til. i noen tilfel-
bevegelser, men denne distinksjonen kan være svært
ler er imidlertid symptomene så store at de oppfyller
vanskelig; ifølge Ringman og jankovic (2000) kan det
være «.impossible to distingguish between the two
in some cases (s. 397). meiselas, Spencer, oberfield
HvoRFoR eR noen meD en AUtiSmeSpekteRtilStAnD
(1989) lot to psykiatere med spesialkunnskap om
tardive dyskinesier5 og en ekspert på autisme, katego-
Det er ikke kjent hvorfor noen personer med en
risere og vurdere henholdsvis stereotype bevegelser og
autismespektertilstand er hyperaktive i tillegg til au-
medisinrelaterte dyskinesier fra videoopptak. De viste
tismen. noen antas å være genetisk sårbare og utgjør
seg at ekspertene feildiagnostiserte relativt hyppig, og
en distinkt undergruppe (Rutter, 2005). Forekomst av
samtlige hadde, ikke særlig overraskende, en klar ten-
ADHD hos nære slektninger til personer med autisme
dens til å diagnostisere i henhold til det de selv hadde
synes å øke risikoen for hyperaktivitet hos barnet.
i noen studier har en funnet felles kromosomfoci (områder) ved autisme og ADHD (ogdie et al., 2003).
inn meD ADHD oG tiCS – Ut iGjen meD en DiAGnoSe
noen forskere påpeker at autisme har en tendens til å
forekomme sammen med hyperaktivitet og motorisk
et relativt vanlig klinisk mønster er ifølge Ghaziuddin
dysfunksjon, som stundom refereres til som DAmp
(2005) det førepubertale barnet som har en ADHD-di-
(Hellgren, Gillberg, bågenholm & Gillberg, 1994).
agnose, og som senere får tics. når en detaljert sykehis-
eksempelvis fant ehlers og Gillberg (1993) at av fem
torie foretas, kommer det ofte frem at barnet i tillegg
med definitiv Asperger syndrom (7–16 år), var det
til rigid atferd også har spesielle interesser og dessuten
fire som oppfylte kriteriene til DAmp (ADHD pluss
vansker med å samspille sosialt. Dette gir mistanke om
motorisk dysfunksjon). Symptomer på ADHD er ofte
vanligste henvisningsårsak til utredning ved en barne-
noen ganger stilles diagnosen tourette syndrom
og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller psykiatrisk
først, og autismetrekk oppdages seinere. i klinisk
institusjon. Depresjoner og angst er ofte en del av dette
praksis ser en ofte tenåringen som har blitt henvist på
bildet (Green, Gilchrist, burton & Cox, 2000).
grunn av tilbakevendende tics, og som etter nærmere utredning viser seg å ha autisme eller Asperger syn-
drom (Ghaziuddin, 2005). på evnetester skårer disse
personer med en autismespektertilstand får ikke
personene innenfor normalområdet. Før det forelå
sjelden diagnosen ADHD, og dette gjelder særlig de
velfungerende av dem og de med Asperger syndrom.
i angstproblemene sine, og at det var foreldrene som
basert på erfaring med fem klienter som hadde diag-
ved hjelp av spørreskjema fikk avdekket barnas pro-
nosen ADHD, konkluderte perrey (1998) at ingen av
blemer. Disse studiene bekreftes stort sett av tidligere
dem var evnemessig retarderte. noen av dem hadde
undersøkelser av angstproblemer hos personer innen-
hatt en kognitiv og tidlig språklig forsinkelse, mens
for autismespekteret (bellini, 2004; Green, Gilchrist,
de språklige ferdighetene var stort sett intakt ved 5–6-
årsalderen. Symptomene deres forverret seg imidlertid
endelig skal det nevnes at lindberg et al. (2004)
etter hvert som de ble eldre, og etter å ha blitt utredet,
rapporterte at forekomst av alexithymi – dvs. et be-
oppfylte samtlige kriteriene til Asperger syndrom.
grenset fantasiliv, en ekstern orientert kognitiv stil og
Det er mulig at Asperger syndrom feildiagnosti-
vansker med å identifisere og snakke om følelser – var
seres hyppigere enn klassisk autisme; personer med
høy, både hos kvinner og menn med Asperger syn-
sistnevnte syndrom er oftere aktive, men sære og sjeld-
drom. Disse problemene antas ifølge lindberg og med-
nere fjerne og passive. Da et økende antall voksne nå
arbeidere å predisponere for angst og søvnproblemer.
får ADHD-diagnose, bør en også ha Asperger syndrom eller atypisk autisme i tankene. depresjoner og autismespektertilstander personer med autisme eller Asperger syndrom rammes Angst ved autismespektertilstander
hyppigere av depresjoner en det en tidligere har trodd.
nyere undersøkelser viser at angst er langt mer utbredt
ifølge Ghaziuddin (2005) overser de fleste klinikere
blant personer med en autismespektertilstand enn det
innenfor voksenpsykiatrien en depresjon som en del
en tidligere har antatt. i den svenske «jenteundersø-
av autismespekterdiagnosen. Ghaziuddin, Ghaziuddin
kelsen», der forskerne utredet hundre jenter med en
& Greden (2002) fant at rundt 30 prosent av personer
autismespektertilstand, ADHD, tourette syndrom og
med diagnosen Asperger syndrom også har en depre-
andre utvikingsforstyrrelser, fant de at angst var vanlig
sjon. Dette tallet bekreftes også i andre undersøkelser
forekommende blant de som ble utredet (kopp & Gill-
(Ghaziuddin, Weidmer-mikhail, & Ghaziuddin, 1998)
berg, 2003). vanligst var separasjonsangst, spesifikke
Den høye forekomsten av depresjoner hos de relativt
fobier, panikkangst og sosiale fobier. Farrugia og Hud-
velfungerende med en autismespektertilstand kan
son (2006) fant at ungdommer med diagnosen Asper-
ha sammenheng med at disse, bedre enn de svakere
ger syndrom har et signifikant høyere angstnivå enn
fungerende, kan artikulere sine vansker. enkeltrappor-
både ungdommer med en angstlidelse og ikke-engste-
ter tyder på at depresjoner er den vanligste komorbide
lige ungdommer, både med hensyn til tvangsmessighet
lidelsen hos personer på autismespekteret – når en tar
(oCD), sosial fobi, generell angst, negative tanker og
atferdsproblemer. Green, Gilchrist, burton og Cox
For å kunne stille diagnosen depresjon, må
(2000) rapporterte at personer med Asperger syndrom
personen som rammes vanligvis kunne gi uttrykk for
har et signifikant høyere angstnivå enn ungdommer
sine følelser. men de med en autismespektertilstand,
med atferdsproblemer, og at hele 35 prosent av de som
som også er normalbegavede, har ofte vanskelig for
deltok i undersøkelsen, også oppfylte iCD-10-kriteri-
å uttrykke følelser. tegn på en depresjon kan være
plutselige forandringer i personens interesser eller
bellini (2006) gir en mulig kausal forklaring på
yndlingsbeskjeftigelse, særlig når det gjelder innholdet
den høye forekomsten av angst hos personer innenfor
eller intensiteten i interessen. et eksempel kan være
autismespekteret. Sosial angst er relatert til et tempe-
forandringer hos en tenåring som har verdensrommet
rament som utmerker seg ved at en er høy fysiologisk
som særinteresse. Hvis han (det er oftest en han som
aktiviering (arousal); i neste omgang fører dette til
har denne type særinteresse) så plutselig blir opptatt
at personen trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner,
av eksempelvis svarte hull og overmannes av redselen
som igjen får negative følger for samspill med jevnal-
for at bli sugd ned i et sådant, kan det være tegn på en
begynnende depresjon. Hvis interessen for verdens-
Russell og Sofronoff (2005) fant at barn med
rommet plutselig forsvinner, kan også det være et tegn
Asperger syndrom hadde mer spesifikk og generell
angst og sosiale bekymringer enn en normalpopula-
tvangsritualer, som ofte gir en følelse av kontroll,
sjon. De hadde også en noe annerledes angstprofil enn
kan dempe følelsen av angst og uro. Hos en del men-
en klinisk angstpopulasjon. Undersøkelsen viste også
nesker med autisme og Asperger syndrom kan opp-
at barna med Asperger syndrom hadde dårlig innsikt
trapping av ritualene være tegn på en depresjon. Andre
symptomer kan være at personen avskjermer seg og
NoTER1 Atypisk autisme innebærer at personen oppfyller noen, men ikke
trekker seg bort fra sosialt samvær, får søvnproblemer
alle kriteriene til autisme. Debuten kan være sen eller atypisk. Symp-
tomene kan være lettere enn ved autisme, men det foreligger en alvorlig og omfattende svikt i utviklingen av gjensidig sosialt samspill
hva bør gjøres i fremtiden?
eller verbal og ikkeverbal kommunikasjonsevne. Stereotyp atferd,
De seneste års forskning har bekreftet at tilstander
interesser og aktiviteter til stede, men kriteriene er ikke oppfylt for en spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. En annen betegelse
innenfor autismespekteret sjelden forekommer som
er Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, ikke nærmere angitt (PDD-
rene tilstander. komorbiditet er regelen, ikke unntaket
(Gillberg & billstedt, 2000). De som utreder denne
2 Komorbid; av komorbiditet = samsykelighet.
type tilstander, bør følgelig opprettholde en høy grad
Autism Spectrum Disorders brukes synonymt med Pervasive
av mistanke om at det kan foreligge en komorbid
Developmental Disorders (PDD) – eller på norsk: Gjennomgripende
tilstand i tillegg til autismen. ifølge Ghaziuddin (2005)
bør en psykiatrisk vurdering inngå som en integrert
4 Dette er en tilstand der personer med ulike utviklingsforstyrrelser, særlig de med en autismespekterforstyrrelse, har store ferdigheter på
del når en utreder personer med en mulig autisme-
enkelte, spesielle områder. Disse ferdighetene står i sterk kontrast til
personenes generelle funksjonsnivå. Det kan dreie seg om matema-
opplæringen av fagfolk bør forbedres. blant annet
tiske ferdigheter, musikalitet, eller store ferdigheter med tall. Omtrent
bør personer som arbeider innenfor voksenpsykia-
en av ti med en autismespketerforstyrrelse har savant-ferdigheter.
trien, få bedre opplæring når det gjelder å avdekke de
Tidligere ble disse referert til som idiots savant eller «lærde idioter». 5 Tardive dyskinesier er ufrivillig bevegelsesnedsettelse; ticslignede
typiske manifestasjoner hos voksne med en autisme-
bevegelser oppstår i forbindelse med, eller som bivirkning ved,
spektertilstand. Fagfolkene bør kjenne til de kognitive
behandling med nevroleptika (medisiner som har blitt brukt mot psy-
særtrekkene ved disse tilstandene. videre trengs det
koser) – som f.eks. Haldol. Tardiv = treg, som utvikler seg langsomt.
kunnskap om den faktiske forekomsten av komorbide, psykiatriske tilstander hos personer innenfor autisme-spekteret.
tjenestene overfor personer med en autismespek-
tertilstand må bli bedre, både med hensyn til å stille
AlcáNTARA, j., E. M. l. WEISblATT, b. c. j. MooRE & P. f. bolToN (2004). Speech-in-noice perception in high-functioning
en mest mulig korrekt diagnose og når det gjelder be-
individuals with autism or Asperger´s syndrome. Journal of Child
handlings- og opplæringsmetoder. Skolen er en arena
Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 45, 1107–1114.
som bør ta inn over seg at den vil få stadig flere elever
AMERIcAN PSychIATRIc ASSocIATIoN (2000). Diagnostic and
med alvorlige samspillproblemer i tiden som kommer.
statistical manual of mental disorders (4th ed., text rev. Washington,
Gjennom hele livsløpet trenger personer med en
autismespektertilstand – i tillegg til komorbide psy-
ASPERgER, h. (1944/1991). ′Autistic psychopathy′ in childhood (Frith, U., Translation & annotation). I: U. Frith (Ed.), Autism and
kiske problemer – et bedre og mer helhetlig behand-
Asperger syndrome (ss. 37–92). New York: Cambridge, University
lingstilbud. tidlig intervensjon har en positiv innvirk-
Press (Original work published 1944).
ning, særlig på språkfunksjoner (Szatmari, bryson,
ATTWood, T. (2006). The complete guide to Asperger’s syndrome.
boyle, Streiner & Duku, 2003). Av de barna som ble
diagnostisert på 1960-, 70- og 80-tallet, lever bare en
bAIlEy, A., A. lE coUTEUR, I. goTTESMAN, P. bolToN, E.
liten minoritet selvstendige liv idag (billstedt, Gillberg
SIMoNoff, E. yUZdA & M. RUTTER, (1995). Autism as a strongly
og Gillberg, 2005). Selv om behandlingsoptimismen
genetic disorder: Evidence from a British twin study. Psychological medicine, 25, 63–77.
er større i dag enn for bare noen tiår tilbake, betyr det
bAIlEy, A., W. PhIllIPS & M. RUTTER (1996). Autism: Toward an
at personer med en autismespektertilstand har en ikke
integration of clinical, genetic, neuropsychological, and neurobiolo-
altfor god psykososial utvikling. Dette representerer en
gical perspectives. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 37,
89–126. bAIRd, g., E. SIMoNoff, A. PIcKlES, S. chANdlER, T. loUcAS, d. MEldRUM ET Al. (2006). Prevalens of disorders of the autism spectrum in a population cohort of children in South Thames: the Special Need and Autism Project (SNAP). Lancet, 368, 210–215. bAKER, h. c. (2002). A comparison study of autism spectrum dis-order referrals 1997 and 1989. Journal of Autism and Develomental Disorders 32, 121–125. bARoN-cohEN, S., A. M. lESlIE, & U. fRITh (1985). Does the autistic child have a ‘theory of mind’? Cognition, 21, 37–46.
bARoN-cohEN, S., v. l. ScAhIll, j. IZAgUIRRE, h. hoRNSEy
ghAZIUddIN, M. (2005). Mental health aspects of autism and
& M. M. RobERTSoN (1999). The prevalence of Gilles de la
Asperger syndrome. London. Jessica Kingsley Publishers.
Tourette syndrome in children and adolescents with autism: A large
ghAZIUddIN, M., N. ghAZIUddIN & j. gREdEN (2002).
scale study. Psychological Medicine, 29, 1151–1159.
Depression in persons with autism: implications for research and
bARToN, M. & f. volKMAR (1998). How commonly are known
clinical care. Journal of Autism and Developmental Disorders, 32,
medical conditions assocoated with autism? Journal of Autism and Developmental Disorders, 28, 273–278.
ghAZIUddIN M., E. WEIdMER-MIKhAIl & N. ghAZIUddIN
bEllINI, S. (2004). Social skills deficits and anxiety in high-func-
(1998). Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report.
tioning adolescents with autism spectrum disorders, Focus on Journal of Intellectual Disability Research, 42, 279–283. Autism and Other Developmental Disabilities, 19, 78–86.
gIllbERg, c. (1998). Barn, ungdom og voksne med Asperger
bERNEy, T. (2006). Psychiatry and Asperger syndrome. I: D. Murray
syndrom. Normale, geniale, nerder? Oslo: Ad Notam Gyldendal.
(Ed.), Coming out Asperger (67–87). London: Jessica Kingsley
gIllbERg, c. & E. bIllSTEdT (2000). Autism and Asperger syn-
drome: Coexistence with other clinical disorders, Acta Psychiatrica
bERTRANd, j., A. MARS, c. boylE, f. bovE, M. yEARgIN-
Scandinavica, 102, 321–330.
AllSoP & P. dEcoUflE (2001). Prevalence of autism in the United
gIllbERg, c. & c. M.EdERlUNd (2005). Asperger syndrome:
states population: The Brick Township New Jersey investigation.
Familial and pre- and perinatal factors. Journal of Autism and Devel-opmental Disorders, 35, 159–166.
bIllSTEdT E., c. gIllbERg & c. gIllbERg (2005). Autism after
gIllbERg, c. & M. colEMAN (2000). The biology of the autistic
adolescents: Population-based 13-to 22-year follow up study of 120
syndromes. Cambridge: Mac Keith Press.
individuals with autism diagnosed in childhood. Journal of Autism
gREEN, j, A. gIlchRIST, d. bURToN & A. coX (2000). Social
and Developmental Disorders, 35, 351–360.
and psychiatric functioning in adolescents with Asperger syndrome
boWlER, d. M. (1992). «Theory of mind» in Asperger`s syndrome.
compared with conduct disorder. Journal of Autism and Develop-Journal of Child Psychology and Psychiatry, 33, 877–893. mental Disorders, 30, 279–293.
boWlER, d. M. (1997). Reaction times to mental state and
hAPPé, f. (1994). An advanced test of theory of mind: Under-
non-mental state questions in false belief tasks by high-functioning
standing of story characters´ thoughts and feelings by able autistic,
individuals with autism. European Child and Adolescent Psychiatry,
mentally handicapped and normal children and adults. Journal of Autism and Developmental Disorders, 24, 129–154.
bRASK, b. h. (1970). A prevaelce investigation of childhood psy-
hEllgREN, l, I. c. gIllbERg , bÅgENholM, A. & c.
choses. I Nordic Symposium on the care of Psychotic Children (pp.
gIllbERg, (2004). Childen with deficits in attention motor control
45–153) Oslo: Barnepsykiatrisk forening.
and perception (DAMP) almost grown up: Psychiatric and personality
cARWIll, S. (2001). Sensory impairment, intellectual disability and
disorders at age 16. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35,
psychiatry. Journal of Intellectual Disability Research, 45, 467–483.
chAKRAbARTI S. & E. fRoMboNNE (2001). Pervasive devel-
hIll, E. (2004). Evaluating the theory of executive function in autism.
opmental disorders in preschool children. Journal of the American Developmental Review, 24, 189--233. Medical Association, 285, 3093–3099.
hobSoN, P. (1993). Understanding persons: The role of affect. I: S.
EhlERS, S. & c. gIllbERg (1993). The epidemiology of Asperger-
Baron-Cohen, H. Tager-Flusberg, & D. J. Cohen (Eds.), Under-
Syndrome. A total population study. Journal of Child Psychology and standing other Minds - Perspectives from Autism (ss. 204–227)
fERRUgIA, S. & j. hUdSoN (2006). Anxiety in children with
hoUSToN, R. & fRITh, U. (2000). Autism in history. The case of
Asperger syndrome: Negative thought, behavioral problems, and life
Hugh Blair of Borgue. Oxford: Blackwell Publishers.
interference. Focus on Autism and other Developmental Disabilities,
hoWlIN, P. (1997). Autism. Preparing for adulthood. London:
folSTEIN, S. & b. RoSEN-ShEIdly (2003). Genetics in autism:
hoWlIN, P. (2003). Outcome in high-functioning adults with autism
Complex aetiology for a heterogenious disorder. Nature Review:
with and without early language delays: Implications for the differen-
ciation between autism and Asperger syndrome. Journal of Autism
folSTEIN, S. & M. RUTTER (1977). Infantile autism: A genetic
and Developmental Disorders, 33, 3–13.
study of 21 twin pairs. Journal of Child Psychology and Psychiatry,
hUghES, c., I. SoARES-boUcAUd, j. hochMANN & U. fRITh
(1997). Social behaviour in pervasive developmental disorders:
foMboNNE, E. (2002). Epidemiological trends in rates of autism.
Effect of informant, group and ‘theory of mind’. European Child and Molecular Psychiatry, 7, S4-S6. doi:10. 1038/sj.mp.40001162. Adolescent Psychiatry, 6, 191–198.
foMboNNE, E., R. ZAKARIAN, A. bENNETT, l. y. MENg & d.
KAlANd, N. (2000). Evne til mentalisering ved Asperger syndrom.
MclEAN-hEyWood (2006). Pervasive development disorders in
En studie av mentalisering, ‘sentral koherens’ og eksekutive funk-
Montreal, Quibec, Canada: Prevalence and links with immunizations.
sjoner. Unpublished doctoral dissertation, University of Oslo, Institute
fRITh, U. (1992). Autisme. En gådes afklaring. København: Hans
KAlANd, N, A. MøllER-NIElSEN, K. cAllESEN, E. l. MoR-
TENSEN, d. goTTlIEb & l. SMITh (2002). An ‘advanced’ test
fRITh, U., f. hAPPE & f. SIddoNS (1994). Autism and theory of
of theory of mind: Evidence from children and adolescents with
mind in everyday life. Social Development 3, 108–124.
Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 43,
ghAZIUddIN, M. (1997). Autism in Down syndrome: Family history
correlates. Journal of Intellectual Disability Research, 41, 87–91.
KAlANd, N, A. MøllER-NIElSEN, K. cAllESEN, E. l. MoR-
TENSEN, d. goTTlIEb & l. SMITh (2005). The Strange Stories
RINgMAN, j. M. & j. jANKovIc (2000). Occurence of tics in
Test: A replication study of children and adolescents with Asperger
Asperger´s syndrome and autistic disorder. Journal of Child Neu-
syndrome. European Child and Adolescent Psychiatry, 14, 73–82.
KAlANd, N., l. SMITh & E. l. MoRTENSEN (in press). Response
RUSSEll, E. & K. SofRoNoff,(2005). Anxiety and social worries
times of children and adolescents with Asperger syndrome on an
in children with Asperger syndrome. Australian and New Zealand
′advanced′ test of theory of mind. Journal of Autism and Develop-Journal of Psychiatry, 39, 633–638. mental Disorders. (online 22.8.06).
RUTTER, M. (2005). Autism research: Lesson from the past and
KANNER, l. (1943). Autistic disturbances of affective contact.
prospects for the future. Journal of Autism and Developmental
KERbEShIAN, j. & l. bURd (2003). Tourette syndrom and
RUTTER, M., j. SIlbERg, T. o´coNNoR & T. SIMoNoff (1999).
prognosis in autism. European Child and Adolescent Psychiatry, 12,
Genetics and Child Psychiatry: Empirical research findings. Journal of Child Psychology and Psychiatry 40, 19–55.
KlIN, A. (2000). Attributing social meaning to ambiguous visual
STAhlbERg, o., h. SødERSTRøM, M. RÅSTAM & c.
stimuli in higher-functioning autism and Asperger syndrome: The
gIllbERg (2004). Bipolar disorder, schizophrenia, and other psy-
Social Attribution Task. Journal of Child Psychology and Psychiatry,
chotic disorders in adults with childhood onset AD/HD and/or autism
spectrum disorders. Journal of Neural Transmission, 111, 891–902.
KoPP, S. & c. gIllbERg (2003). Swedish child and adolescent
SZATMARI, P. (1998). Differential diaganosis of Asperger syndrome.
psychiatric out-patient. A five-year cohort. European Child and Ado-
I: E. Schopler, G. B. Mesibov & L. J. Kunce (Eds.), Asperger syn-lescent Psychiatry, 12, 30–35. drome or High-Functioning Autism (ss. 61–76). New York: Plenum
lAThE, R. (2006). Autism, brain, and environment. London: Jessica
SZATMARI, P., S. E. bRySoN, M. h. boylE, d. l. STREINER
lAURITZEN, M. b., c. b. PEdERSEN & P. b. MoRTENSEN
& E. dUKU (2003). Predictors of outcome among high functioning
(2005). Effect of familial risk factors of autism: A national register-
children with autism and Asperger syndrome. Journal of Child Psy-
based study. Psychological Psychiatry Publications, 46, 963–971. chology and Psychiatry, 44, 520–528.
lEEKAM, S., S. lIbby, l. WINg, j. goUld, & c. gIllbERg
TANTAM, d. (1991). Asperger syndrome in adulthood. I: U. Frith
(2000) Comparison of ICD-10 and Gillberg’s criteria for Asperger
(Ed.), Autism and Asperger syndrome. (ss. 147–183). Cambridge:
syndrome. Autism, 4, 11–28.
lINdbERg, N., M. joUKAMAA, b. APPElbERg, T. PoRKKA-
TANTAM, d. (2000). Adolescence and adulthood of individuals with
hEISKANEN, P. TANI, T. NIEMINEN voN WENdT, l. voN
Asperger syndrome. I A. Klin, F. R. Volkmar & S. S. Sparrow (Eds.),
WENdT & R. RIMoN (2004). Asperger syndrome, alexithymia and
Asperger syndrome (ss. 367-402).New York: The Guilford Press.
perception of sleep. Neuropsychobiology, 49, 64–70.
ToWbIN, K. E. (2003). Strategies for pharmacologic treatment of
loTTER, v. (1966). Epidemiology of autistic conditions in young
high functioning autism and Asperger syndrome. Child and Adoles-
children: I. Prevalence. Social Psychiatry, 1, 124–137. cence Psychiatric Clinic of North America, 12, 23–45.
MAyES, S. d. & S. l. cAlhoUN (2001). Non-significance of early
TRyoN, P. A., S. d. MAyES, R. l. RhodES & M. WAldo (2006).
speech delay in children with autism and normal intelligence and
Can Asperger´s disorder be differentiated from autism using DSM-IV
implications for DSM-IV Asperger´s disorder. Autism, 5, 81–94.
criteria? Focus on Autism and Other Developmantal Disabilities, 21,
MEISElAS, K. d., E. K. SPENcER & R. obERfIEld (1989).
Differenciation of stereotypies from neuroleptic related dyskinesias
volKMAR, f. R. & d. j. cohEN (1991). Comorbid association
in autistic children. Journal of Clinical Psychopharmacology, 9,
of autism and schizophrenia American Journal of Psychiatry, 148,
MEyER, j. A., P. MUNdy, A. vAUghAM vAN hEcKE & j. S.
volKMAR, f. R., c. loRd, A. bAIlEy, R. T. SchUlTZ & A. KlIN
dURochER (2006). Social attribution processes and comorbid
(2004). Autism and pervasive developmental disorders. Journal of
psychiatric symptoms in children with Asperger syndrom. Autism, Child Psychology and Psychiatry, 45, 135–170.
WINg, l. (1981). Asperser’s syndrome. A clinical account. Psycholo-
MoRIARTy, j., h. A. RINg & M. M. RobERTSoN (1993). An idiot
gical Medicine 11, 115–129.
savant calendrical calculator with Gilles de la Tourette syndrome.
WINg, l. (1996). Autistic spectrum disorders. British Medical
Implications of the savant syndrome. Psychological Medicine, 39,
WINg, l. (2005). Reflections on opening the Pandura´s box. Journal
NASS, R. & R. gUTMAN (1997). Boys with Asperger´s disorder,
of Autism and Developmental Disorders, 35, 197–203.
exceptional verbal intelligence, tics, and clumsiness. Developmental
WINg, l. & d. PoTTER (2002). The epidemiology of autistic
Medicine and Child Neurology, 39, 691–695.
spectrum disorder: Is the prevalence rising? Mental Retardation and
ogdIE, M. N., I. l. MAcPhIE, S. l. MINASSIAN, M. yANg, S.
Developmental Disabilities Research Review, 8, 151–161.
E. fIShER, c. fRANcKS ET Al. (2003). A genomwide scan for
WoRld hEAlTh oRgANIZATIoN (1993). The ICD-10 classifi-
attention-deficit/hyperactivity disorder in an extended samle: Sug-
cation of mental and behavioral disorders. Diagnostic criteria for
gestive linkage on 17p11. American Journal of Human Genetics, 72,
1268–1279. PoSSERUd M-b., A. j. lUNdEvold & c. gIllbERg (2006). Autistic feartures in a total population of 7-9-year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire). Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47, 167–175.
Syö mieli hyväksi – tutkimustietoa ruokavalion ja masennuksen yhteydestä Anu Ruusunen, Itä-Suomen yliopisto 2013 Johdanto Masentuneiden ruokavalio on usein terveitä yksipuolisempi ja laadultaan heikompi, ja ravintoaineiden puutokset ovat yleisiä. Mutta vaikuttaako terveiden ruokavalion laatu, ruoka-aineiden käyttö ja ravintoaineiden saanti masennukseen sairastumisen riskiin?
STUDENT FORM It is important that you complete and return the following documentation to comply with the School Health and Safety Requirements. We require all parents/caregivers to follow these procedures so that we can maximise the educational value and safety of events. For your own safety please provide us with information that is accurate, current and complete. Please return to the Event